Bokbad på Rockefeller

Jeg var der i går kveld. Mest fordi jeg var nysgjerrig på hva Tom Egeland skulle si om sin nye bok Nostradamus’ testamente. Mest fordi jeg tjuvstarter på lesningen av den i kveld. Mest fordi jeg skal skrive en bokomtale og intervjue Tom etterpå.

Klar, ferdig, gå! Jeg starter på Egeland i kveld (foto: Holm/ScanPix)

Bokbadet omtaler Bokbadet. Ja vel. Først Jørn Lier Horst om etterforskningsteknikker, og litt om bøkene sine, ikke så veldig spennende. Da Tom inntok stolen løsnet det. Mannen har mye kunnskap, det skal han ha, og han deler det så gjerne med oss.

Morsomt å høre om Firenze få dager etter at jeg selv har kommet hjem derfra etter å ha kjørt skrivekurs. Unner Tom 48 000 forhåndssolgte, det ligger myyyye arbeid bak en sånn bok. Marius fra Bokklubben fikset den litt underdanige rollen som intervjuer fint, etter min mening.

Thom Hell var bra, mannen har en gudbenådet stemme, og hadde valgt fire bra låter, skulle gjerne hørt mer av han, han klarer seg alene på en scene, er alltid den han er, ikke noe jåleri.

Unni Lindell tror jeg at jeg skal gå kjapt forbi, jeg er ikke så veldig interessert i å høre at hun har levd i morgenkåpen i skrivehulen inne i Oslo de to siste månedene. Heller ikke så veldig interessert i å høre hvor forferdelig forfattere har det. For meg var det greit at strømmen gikk under akkurat det intervjuet.

Jeg valgte å forlate Rockefeller midt under intervjuet med Robert Wilson. En sympatisk fyr som gir ut sin nye bok i Norge ett år før resten av verden får lese den. Jeg tok heller strake veien hjem, satte antagelig ny personlig rekord fra Rockefeller til Adamstuen, og fikk med meg fotballdramaet mellom Chelsea og Napoli. Enda mer italiensk, jeg heiet på mafiagutta i ekstraomgangene, men måtte gi tapt.

Selvsagt måtte Napoli gi tapt omtrent på overtid (Foto: Pa Photos)

På veien hjem kom jeg forresten på at de skulle jo trekke gratistur til Firenze til slutt på Rockefeller. Jeg holdt på å snu, men så husket jeg plutselig at jeg akkurat hadde vært der, i Firenze altså, så jeg fortsatte hjemover. Og tenkte at det er ikke så lenge til jeg skal tilbake.

For allerede i kveld begynner jeg på boken til Egeland. Og drar tilbake til den fantastiske byen. Firenze neste!

Firenze – ingen spøk ...

Har skrivekurs i Firenze denne uka, fjorten ivrige sjeler skal bli bedre til å skrive, og oppleve Firenze. Vi skal blant annet inn i Uffizi-galleriet, og det er ingen spøk ...

Florencia = den som blomstrer ... (priv.)

For har du hørt om Firenze-syndromet, også kjent som Stendhal-syndromet? Det er en psykosomatisk lidelse som forårsaker økt hjerterytme, svimmelhet, forvirring og til og med hallusinasjoner.

Lidelsen inntreffer når individet opplever kunst som er spesiell vakker eller når store mengder kunst er samlet på en plass. Som i Uffizi-galleriet.

Syndromet kan også beskrive en liknende reaksjon når du har et overflod av valg, for eksempel når kvinner shopper.

Syndromet er oppkalt etter den franske forfatteren Stendhal, som beskrev sin erfaring med dette fenomenet under sitt besøk i Firenze i 1817. I morgen er vi der.

Det finnes mange beskrivelser av mennesker som blir svimle og besvimer når de inntar florentisnk kunst, spesielt på Uffizi, men syndromet fikk ikke sitt navn før 1979.

Det var den italienske psykiateren Graxiella Magherini som observerte over hundre tilfeller av dette blant turister i Firenze, og syndromet ble diagnostisert i 1982.

Har du forresten sett skrekkfilmen The Stendhal Syndrome? Den handler om en politikvinne som lider av syndromet mens hun jager en serievoldtektsmann og -morder i Uffizi. Jeg gleder meg til å besøke galleriet på torsdag. Så får vi se hva som skjer ...

Gå på skrivekurs!

Sammen med forfatter Torkil Damhaug kjører jeg skrivekurs i Firenze 7.-11. mars. Toscana Reiser er teknisk arrangør og Cappelen Damm har vært en veldig positiv samarbeidspartner på markedsføring.

Vi skal selvsagt klatre opp til toppen av Duomo! (priv.foto)

Kurset er nå nesten fulltegnet, vi har igjen tre ledige plasser, og tar fortsatt imot påmeldinger. Vi bor på hotell i sentrum av Firenze, og har laget et kurs som tar hensyn til både læring og kulturelle opplevelser.

Det er ingen formelle krav for å delta, det viktigste er at du er en skrivelysten sjel som ønsker å utvikle skrivingen videre. Du får garantert nye skrivevenner i løpet av oppholdet.

Selve kurset er en blanding av forelesninger, samtaler, diskusjoner og selvsagt skriveøvinger. Vi vil tilrettelegge kurset så godt som mulig for den enkeltes nivå.

Forfatter Torkil Damhaug er kjent for sine kriminalromaner, og er nå ute med Ildmannen, som har solgt godt både i bokklubber og bokhandlere. Han har bakgrunn som psykiater, og jeg er særdeles fornøyd med å ha han med som sentral formidler på skrivekurset!

Påmeldingsfristen er 1. februar, og nå er det først til mølla for de tre siste plassene på kurset. Spark deg selv bak, grip sjansen og meld deg på! Vi lover å gjøre vårt beste for at du skal bli fornøyd!

Du kan ta direkte kontakt med meg på tlf 920 80 380 eller mail: bernt@total-kommunikasjon.no

Les Houellebecq, sier jeg bare ...

Michel Houellebecq har levert sin femte roman, og det er bare å lese "Kartet og terrenget", folkens. Det er sjelden jeg befinner meg så INNE i en bok som når jeg leser Houellebecq, jeg har lest de foregående fire, og den femte er den beste.

Du vet aldri hvor du har han, noen ganger er han så reaksjonær at du skjemmes, andre ganger så fremsynt at du ikke skjønner hvor han tar det fra. Uansett, "Kartet og terrenget" er noe av det beste som er skrevet de siste årene av europeisk samtidslitteratur.

Det er en ny Houellebecq vi møter denne gang. Et litterært stemningsskifte, den innbitte fiendtligheten til menneskene er byttet ut med en ung, begavet kunstner som hovedperson, Jed Martin, som både er maler og fotograf.

Jed gjør både kunsterisk og kommersiell karriere ved å avfotografere og bearbeide Michelin-kart i størrelsen 1/150 000. Han fremstiller verden, "du føler det sitrende livet, ved å se på bildene hører du stemmene til flere titalls mennesker, flere hundretalls sjeler, noen bestemt til fordømmelse, andre til evig liv". Houellebecqs tekster er av og til bare helt herlige.

Når kjæresten til Jed forsvinner hjem til Russland, sitter han igjen med tre forhold. Galleristen Franz, den aldrende faren og en forfatter som heter, ja nettopp, Michel Houellebecq. Det som da beskrives av forfatteren, med seg selv i en av hovedrollene, er både genialt og bestialsk. Liker du intelligent satire, liker du "Kartet og terrenget".

Handlingen er, som vanlig i bøkene hans, dypt samfunnskritisk, men denne gang er ikke sex-fokuset så dominerende som i hans tidligere bøker. Jobben vår står sentralt, mennene vi treffer i romanen forholder seg til verden gjennom den jobben de gjør, når de blir gamle og ikke lenger kan jobbe mister livet deres mening. Her treffer forfatteren innertieren, har du sett noen sånne menn?

Måten han selv skriver seg inn i romanen på er artig og original, måten han forlater romanen på er kanskje ikke fullt så artig, jeg sier ikke mer. Og hele tiden er det umulig å vite om det er forfatteren eller bare en konstruksjon vi møter.

Det er alltid en stor opplevelse å lese Houellebecq, det er umulig å stille seg likegyldig til det han skriver, og det er godt skrevet, det er mye humor mellom linjene og en kulturell kontekst som du forstår. Du får noen spørsmål på veien som gjør noe med deg, du kjenner at dette er nok en bok av den franske rabulisten som du ikke kommer til å glemme.

Tips for deg som ikke har lest Houellebecq før: Start med De grunnleggende bestanddeler, så leser du Plattform, og så denne. De to siste av de fem er etter min smak de svakeste.

Houellebecq er en av vår tids fremste forfattere, og mottok i fjor den mest prestisjefylte prisen i Frankrike for den nye romanen. Romanen er glimrende oversatt av Thomas Lundbo. Og ganske glimrende lest av undertegnede. Det er lenge siden jeg humret så mye på så kort tid.

Bli med på Skrivekurs i Firenze!

Det er ennå mulig å melde seg på skrivekurset vårt i Firenze 7.-11. mars. Jeg arrangerer det i samarbeid med ToscanaReiser, og har vært så heldig å få med meg forfatter Torkil Damhaug som kursleder. Cappelen Damm er samarbeidspartner på markedsføring.

Duomo i Firenze, stedet for skrivekurset (priv.foto)

Det er noen få plasser igjen, og du som er interessert kan gå inn på nettsiden min, total-kommunikasjon.no eller toscanareiser.no og lese mer om kurset.

Vi som arrangerer skal gjøre vårt aller beste for at dette skal bli et kurs som deltakerne ikke skal glemme. Vi bor på hotell sentralt i Firenze, og skal selvsagt ha kulturelle utflukter i en av verdens mest betydelige kulturbyer. 

Målet med kurset er å inspirere til ytterligere skrivelyst og skriveglede. Det vil bli en blanding av forelesninger, samtaler, plenum og skriveoppgaver. Du trenger ingen formelle kvalifikasjoner for å melde deg på, det viktigste er at du elsker å skrive og vil utvikle deg videre! 

Her får du i pose og sekk, skriving og kultur, mange gode venner, spennende middager på utvalgte restauranter og førstehåndskjennskap til en by du må besøke i løpet av livet! Når skrivekurset i tillegg er superrimelig, er det ingen tvil. Kom igjen, kutt ut alle hemninger og meld deg på, det er fortsatt noen få ledige plasser! 

3 uunnværlige bøker

Tre bøker som er uunnværlige? Hva skulle det være? Jeg tror jeg vet det, uten de tre ville livet vært fattigere. Bokstavelig talt.

La oss begynne med notatboken, har slitt ut mange i årenes løp, i år har det blitt ekstra mange intervjuer for ulike kunder, alltid notatboken og et eller annet skriveredskap, det holder, den brukes når det jobbes, når det tenkes, når en god idé dukker opp, alltid parat, aller helst sort, liten, unnseelig.

Den andre boken er dagboken, jada jeg vet at det finnes Ical og en mengde elektroniske måter å lagre avtaler på, men for meg må dagboken være fysisk, svart skinn å ta i, jeg lagrer dem, det står så mye mer enn avtaler og møter og hendelser der ... den er i A6-format, en side for hver dag, kan ikke leve uten den, du må tro meg.

Den tredje boken er lommeboken, og her snakker vi ikke om sist, men ikke minst, jeg tror jeg hadde valgt de to andre foran lommeboken hvis jeg skulle prioritere, men jeg må vel innrømme at det er den mest nødvendige av disse tre. Jeg er nøye med valget av lommebok også, tar ikke hva som helst, den jeg har nå kjøpte jeg på Desigual ved Plazaen i Palma, fargerik og fin, er blitt mobbet mye for den, men den holder stand.

Du trodde kanskje jeg skulle anbefale 3 ordentlige bøker? Nei, ikke i dag, det er for sent, butikkene er stengt, julen ringes inn, men hvis det er en bok du bør skaffe deg i romjulen, en for deg som liker å lese VIRKELIG god litteratur, så bytt den boken du får på julaften og som du har fra før med Havet av John Banville, en mesterlig studie av sorg, minner og kjærlighet. God lesning og God jul!

Flådde lik og gamle bokomslag

Er nettopp ferdig, om enn litt sent, med Nådens omkrets av debutanten Jørgen Brekke, og det var en imponerende debutantkrim.

Selvsagt skal du lese den, måten Brekke mikser europeisk middelalder og amerikansk og norsk nåtid er rett og slett genial, overbevisende, jeg leste til øyet ble rødt og natten lysegrå.

Joda, det minner om Tom Egeland, og det er et stykke til hans nivå, men det er fascinerende bra. En fransiscanermunk ankommer Trondheim i 1528, et lik blir funnet på Poe-museet i Virginia 500 år senere, og på et bibliotek i Trondheim blir en kvinne funnet flådd og halshogd.

Brekke kobler drapene mesterlig, både når det gjelder tid og sted, bestialske drapsmetoder og etterforsking i nåtid og fortid. Det er småplukk språklig og når det gjelder enkelte detaljer, men hovedinntrykket  er at Brekke har festet grepet. Hvis han rendyrker det han er best på i oppfølgeren, kan han ta steget opp i eliteserien.

Jørgen Brekke, vi venter spent på oppfølgeren! (foto: Gyldendal) 

I forordet til den første boken er forresten oppfølgeren omtalt. Tittel er Den Gyldene Freden... Jeg håper en eller annen korrekturleser retter opp tittelen før den er ute. Jaja, uansett gleder jeg meg til oppfølgeren, mister Brekke har det som skal til. Les den!